Spill er langt bedre enn sitt rykte, og stadig flere mener at det å introdusere læringsspill i klasserommet vil gagne kvaliteten på undervisningen.
Selv om spillpedagogikk får stadig større fotfeste i læreplaner internasjonalt og støttes opp av forskning som et effektivt pedagogisk verktøy, er det fremdeles en del lærere som vegrer seg for å ta spill inn i klasserommet.
Det er rart, når man tenker på at sjakk har blitt brukt til å trene elever opp i strategisk tenkning siden middelalderen, og at nærmest hver eneste skolegård på 90-tallet hadde paradis krittet opp på asfalten for å kombinere fysisk aktivitet og matematikk.
Men først og fremst – hva er spillpedagogikk? Spillpedagogikk er en helt egen gren innenfor fagfeltet som kort og godt kan forklares som den pedagogiske metoden man sverger til når man bruker spill bevisst i formelle læringssituasjoner. Innenfor spillpedagogikken kan vi finne både gamification og spillbasert læring.
Les også: Hvordan få barn til å løse matteoppgaver?
Stadig mer forskning støtter spillpedagogikk
Grunnen til at spillpedagogikk har vind i seilene for tiden er definitivt ikke fordi det er en moteting som vil gå over om noen få år. Studier viser at bruk av spillpedagogikk og læringsspill i klasserommet kan øke elevdeltakelsen, forbedre resultatene til elevene uavhengig av kjønn og nivå i faget, og bidra til både å utvikle sosiale ferdigheter og gjøre dem mer motiverte og positivt innstilt til faglig progresjon. Og kanskje viktigst av alt: Alle studiene nevner at elevene synes det er gøy å jobbe med faget når spillpedagogikk er involvert.
Les også: Ny studie: Mattespill er en suksess i barneskolen
Uansett hvordan man velger å bruke spillene i undervisningen, enten som et krydder eller som et primærlæringsverk i en periode, er det at elevene synes det er gøy utrolig viktig for den potensielle progresjonen de kan ha i faget. Om et spill fenger dem i stor grad, er sjansen stor for at de tar frem spillet også på fritiden, kanskje i stedet for et annet og mindre lærerikt spill som de har spilt tidligere. Det bidrar til den viktige mengdetreningen som er viktig i flere fagdisipliner.
Viser konsekvens av handlinger i trygt miljø
De positive forskningsresultatene viser hvor effektivt spillpedagogikk kan være, rett og slett fordi det utnytter kraften i spillmediet som egentlig er perfekt for undervisning i skolen. Spill er i sin natur repetitivt, noe som vi vet er viktig i en læringsprosess. I tillegg er spill et effektivt middel for å vise konsekvenser av handlinger, men i et trygt miljø.
Les også: Hvordan få barn til å like å lære
Ingen reagerer på at piloter trener seg opp i en flysimulator selv om det i realiteten er et avansert dataspill, men likevel er det fremdeles folk som rynker på nesa når man tar spill inn i undervisningen. Det henger nok sammen med at bildet en har av spill er basert på spill som får negativ spalteplass i mediene, og dermed er det lett å skjære alt over samme kam. Men som nevnt er det mange fordeler med å bruke spill for å gjøre undervisningen mer effektiv, og i tillegg er det noen andre praktiske fordeler med at læringsverket er digitalt.
Spillpedagogikk er demokratiserende for elevene
Mens en lærebok må trykkes opp i nye opplag hvis den har feil eller mangler, kan et læringsspill oppdateres enkelt og alle brukerne får tilgang til den nye versjonen umiddelbart. Det er demokratiserende, ettersom elevene ikke lenger er prisgitt et romslig budsjett hvor man i hytt og vær kan bestille nye bøker bare på grunn av mindre, men likevel betydelige feil i læreverket. Dessuten kan utviklerne enkelt oppdatere og justere læringsspillet dersom man oppdager at vanskelighetsgraden de har lagt seg på enten er for høy eller lav.
Les også: Spill – et verktøy i klasserommet
Spill kan naturligvis også være destruktive og ha lite eller ingen positiv påvirkning på barns lære, men som ved mye annet her i livet gjelder det å velge spill som er utviklet nettopp med barns faglige progresjon i bakhodet. Derfor bør man alltid se etter spill som tar utgangspunkt i den norske læreplanen og som er utviklet i tett samarbeid mellom lærere og elever dersom man vurderer å teste ut spillpedagogikk i undervisningen.
