Føler du at matematikk er vanskelig og lurer på om du har dyskalkuli? Sannsynligvis er det ikke så ille som du tror.
Dyskalkuli er en diagnose som gis til personer som har en kognitiv vanske med å lære seg og bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. Ordet dyskalkuli kommer fra gresk, og betyr «å telle dårlig».
Personer som presterer under middels i matte kan gjerne «påberope» seg dyskalkuli, men for de aller fleste handler det om at man er lavtpresterende i matematikk, noe som ikke kan defineres som dyskalkuli. Dyskalkuli er langt mer alvorlig, og er altså en diagnose som stilles av spesialpedagoger eller psykologer.
Les også: Slik lærer du barnet ditt gangetabellen
Hva er dyskalkuli?
Dyskalkuli er en medfødt vanske som man har med seg gjennom hele livet. Helt konkret er det en kognitiv vanske som gjør at personer med diagnosen har utfordringer knyttet til tall og regning – spesielt i forbindelse med grunnleggende matematikk som addisjon, substraksjon, multiplikasjon og deling.
Mer avansert matematikk pleier vanligvis ikke å være like vanskelig, men siden de med diagnosen sliter såpass mye med det grunnleggende, kan de ofte oppleve «følgefeil» når de går videre i undervisningsløpet.
Les også: Derfor er læringsspill for barn så effektivt
Derfor vil personer med dyskalkuli ofte slite med matematiske fag ikke bare i de tidligste årene, men gjennom hele skolegangen. Det er heller ikke uvanlig at personer med dyskalkuli har problemer med å lese vanlige veggklokker i voksen alder.
Vi vet ikke så veldig mye om hva som forårsaker at noen personer får dyskalkuli, men det er mye som tyder på at det er en arvelig diagnose. Man tror at dyskalkuli skyldes en svikt i samspillet mellom hjernens to hoveddeler – den venstre og høyre hjernehalvdelen. Det går utover flere funksjoner som er viktige for å mestre matematikk: Arbeidsminnet, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og evnen til konsentrasjon.
Les også: 5 grunner til å bruke mattespill på nett
Hva kjennetegner en person med dyskalkuli?
En person som har dyskalkuli kan ha vansker med å lese kart og har dessuten ofte dårlig retningsforståelse. Som nevnt vil diagnosert person også ha problemer med å lære seg klokken og lese vanlige ur, i tillegg vil de slite med å lære seg noter og forskjellen på venstre og høyre.
Mange har nok hørt om dysleksi, som er en lignende diagnose som har med ord og bokstaver å gjøre. Nyere forskning viser at det kan være en overlapp mellom dysleksi og dyskalkuli: Så mange som opp mot halvparten av alle personer som har dysleksi kan også ha dyskalkuli.
Les også: Hvordan hjelpe elever med matematikkvansker
Det er viktig å understreke at personer med dyskalkuli kan prestere svært godt i andre skolefag enn akkurat matematikk. Med andre ord er det helt feilaktig å påstå at personer som har dyskalkuli er «dumme».
Spillbasert læring kan være et effektivt våpen mot dyskalkuli
En av hovedutfordringene til en person med dyskalkuli er å tilegne seg kunnskap av en abstrakt art. Derfor vil det hjelpe å gjøre matematikkundervisningen mer praktisk rettet. Nettopp dette er mattespill suverene på: Ved å vise matematikken gjennom animasjoner, hendelser og eksempler, møter elevene faget på en mye mer praktisk måte enn i en tradisjonell klasseromsundervisning som sjelden passer bra for personer med dyskalkuli.
Les også: Spillbasert læring kan være fremtidens undervisningsform
Dessuten gir mattespill en helt annen arbeidsro for personer med dyskalkuli enn når de sitter og jobber i en mattebok. Et mattespill gir elevene mulighet til å prøve en gang til hvis de gjør noe feil, uten at det er strenge, røde streker i boken. Det kan videre bidra til at de slipper seg mer løs og tør å ta sjanser når de regner – rett og slett fordi konsekvensene av å gjøre feil er så små når hele faget er blitt ufarliggjort i et spill.
