Kan et mattespill få barna til å få sansen for matte?
Mange voksne husker nok tilbake til barneskolen da pugging av for eksempel gangetabellen var en mye brukt undervisningsform. Pugging er kanskje effektivt for å huske ting resten av livet, men man kan ikke akkurat si at det er med på å bygge opp engasjementet for matematikkfaget. Det er nettopp derfor læringsspill for barn blir stadig mer utbredt – spesielt innenfor fag som matte.
Les også: Hvorfor bruke spillpedagogikk i undervisning?
Matematikk har fått et litt ufortjent rykte som et fag som mange elever ikke føler er relevant for dem. Hvor ofte hører man ikke «når skal jeg få bruk for dette, egentlig?» når barn øver på matte?
Ikke lenger «strøm på bok»
Fordelen med læringsspill er at slike spill kan vise hvordan faget kan brukes i praksis. Dessuten kan mattespill med høy produksjonsverdi og en god underliggende historie bidra til at barna lar seg rive med av spillet og rett og slett ikke merker at det de egentlig gjør er å øve på matte. Eller sagt på en annen måte: Elevene merker mest av spillet, men lite av læringen – den er subtil.
Les også: Mattespillet som er perfekt for 5. til 7. klasse
Slik sett er læringsspill et motsvar til andre digitale læringsverk som i praksis bare er «strøm på bok»: En digital versjon av papirmatteboken som ligger i ranselen til elevene. Noe slikt fungerer ikke i 2021: Elever som går på barneskolen i dag har nærmest hatt et nettbrett i hendene siden de ble født, og er langt mer kresne på hva de lar seg fenge av enn oss voksne.
Spill er i sin natur pedagogiske
På denne måten tar man barnas behov på alvor, og utnytter dessuten kraften som ligger i spillmediet. Faktisk er læringsspill et perfekt pedagogisk verktøy, enkelt og greit fordi et spill er i sin natur pedagogisk. I alle spill starter man som nybegynner, og etter hvert som man blir viderekommen øker også vanskelighetsgraden.
Les også: Spillbasert læring kan være fremtidens undervisningsform
Når man tenker seg om er det nettopp slik skoleåret også er bygget opp. Det som skiller den tradisjonelle klasseromsundervisningen og læringsspill for barn er bare at i sistnevnte kan alle 30 elevene i klassen få oppgaver som er spesiallaget med utgangspunkt i nivået de er på akkurat i øyeblikket når de spiller. Et mattespill husker hvor eleven var sist gang vedkommende spilte, og fortsetter der sist spilløkt sluttet – uavhengig av hvor langt de andre elevene i klassen kom sist gang.
Barna lærer matte i et trygt miljø
I tillegg til at elevene hele tiden får oppgaver tilpasset sitt eget nivå, får de også lov til å utfolde seg faglig uten å bekymre seg for å bli vurdert av en autoritetsperson underveis. Matematikk er et fag som krever kreativ tenkning for å lykkes, men det å få vite at man stadig gjør feil kan bidra til at elevene legger bånd på seg når de jobber med matte. Da er det vanskelig å tenke kreativt.
Les også: Mattespill for barn har kommet for å bli
I læringsspill som Numetry gjøres det ikke noe nummer ut av at oppgaver blir løst feil. I stedet blir de oppmuntret til å prøve igjen, noe som bygger opp under noe vi vet er en effektiv læringsmetode: Å lære gjennom erfaringer.
Positiv skjermtid
Av all skjermtid barn kan ha, må det sies at det å spille et læringsspill som har tydelig definerte læringsmål må være blant de mer positive tingene barn kan bruke skjermtiden på. Vi voksne må nok innse at skjerm har kommet for å bli, og det å ta aktive valg på hva barna bruker skjermtiden sin på, vil nok bare bli viktigere i fremtiden.
Les også: Spill – et verktøy i klasserommet
En god start vil være å flytte skjermtiden fra spill som barna får lite læringsutbytte av, og over på spill hvor sjansen for at de opplever faglig progresjon er større – utviklet i tett samarbeid med norske pedagoger med den kjente mattelæreren Håvard Tjora i spissen.
